ANCESTORS FROM NORWAY
Tilbake til "Norwegian - American Genealogy Research"



HVORDAN FINNER JEG ETTERKOMMERE
AV DE SOM UTVANDRET TIL USA?

av John F�llesdal



I julen, 1993, var jeg hjemme i Norge p� bes�k hos mine foreldre i B�rum. I l�pet av denne ferien tilbrakte min far og jeg en begivenhetsfull ettermiddag hos hans onkel Olav. Der fikk jeg en flott julegave: en slektshistorie som en av v�re slektninger, Arnar F�llesdal fra Bergen, hadde skrevet om familien F�llesdal. Onkel Olav visste at jeg hadde utvandret til USA 20 �r siden, og nevnte at jeg ikke var den eneste i v�r familie som hadde utvandret: "I 1890 �rene utvandret fem nev�er av din tippoldemor til USA. Vi har ikke h�rt fra dem, og deres skjebne er ukjent!"

Vel, slik var det at jeg kom i gang med slektshistorie. I l�pet av de siste fire �rene har jeg derfor rotet rundt i mange biblioteker her i San Francisco, snublet over amerikanske folketellinger, studert gamle passasjer lister og s�knads skjemaer for amerikansk statsborgerskap, osv. Jeg m� tilst� med en gang at jeg ikke er en ekspert i dette feltet. Dog er jeg utdannet her i USA som jurist, men det er en stor forskjell p� � v�re jurist som holder p� med fast eiendomsrett i 1997 og det � granske "Homestead Records" eller en "Petition for Naturalization" fra Minnesota fra 1890 �rene.

I denne artikkelen vil jeg pr�ve � gi en kort oversikt over noen metoder som kan brukes for � oppspore etterkommere av norske utvandrere til USA. Det er n� 20 �r siden jeg selv utvandret til USA, s� jeg sitter her og st�tter meg p� en engelsk-norsk ordbok. Du f�r unnskylde meg hvis jeg snubler litt i norsken underveis. Forh�pentligvis vil det g� noenlunde bra :-)


1) HVOR BEGYNNER JEG?

Det beste stedet � begynne din unders�kelse er i Norge: gamle brev, fotografier, osv. fra en utvandrer til familie og venner i "gamle landet" inneholder en mengde av informasjon og holdepunkter. Ett av hovedproblemene i Norsk - Amerikansk slektsforskning er � finne ut hvor i USA utvandreren bosatte seg. Det finnes dessverre ikke et sentralt register i USA som du kan bruke til � oppspore en utvandrer eller hans/hennes etterkommere. (Det amerikanske trygdesystemet's database er et delvis unntak). Derfor er det helt n�dvendig � bruke alle kilder du har i Norge f�r du begynner � unders�ke amerikanske kilder.

I tillegg til � studere gamle brev og fotografier, burde du ogs� ta kontakt med alle i din familie i Norge som muligens har holdt p� med slektshistorie, eller som kanskje sitter inne med en "lekkerbisk" om hvor det ble av utvandreren. Det er ogs� mulig at de eldste i bygden vil huske noe om utvandreren's reisem�l, s� jeg anbefaler at du tar kontakt med dem. Sist men ikke minst b�r du kikke gjennom kirkeboken for det sognet som utvandreren bodde i. Det er mulig at det st�r noen detaljer i de sidene som dekker utvandring fra sognet. (Dessverre er det ofte at det ikke st�r mer enn at personen "utvandret til USA"). Hvis du ikke klarer � finne ut hvilken delstat utvandreren bosatte seg i er det omtrent h�pl�st � finne ham/henne eller etterkommerne.

2) EMIGRANT PROTOKOLLER OG PASS PROTOKOLLER

Siden 1867 har politiet/lensmannen i de forskjellige distrikter i Norge vedlikeholdt "Emigrant Protokoller" over de som utvandret fra Norge. Disse protokollene inneholder navn, adresse, avreise dato, reisem�l, og navnet p� skipet eller linjen som emigrantene reiste med. Disse Emigrant Protokollene var vedlikeholdt i lokale politistasjoner, men de eldste protokollene fra Oslo, Kristiansand S, Bergen, �lesund, Molde, Kristiansund N., og Trondheim finner du p� mikrofilm p� Statsarkivene. (Emigrant protokollene fra Stavanger gikk dessverre tapt i en brann). I tillegg til disse emigrant protokollene har Statsarkivet i Oslo en liste over emigranter fra White Star Linjen's agent fra 1883-1923.

Emigrant protokollene fra Bergen havn for perioden 1874 til 1924 har blitt lagt ut p� Internettet av Universitetet i Bergen. Denne data-basen dekker hovedsakelig to fylker: Hordaland og Sogn og Fjordane. Resten av emigrant protokollene er i ferd med � bli satt opp p� data-base fra Emigrasjons Museumet i Stavanger.

Fra 1810 til 1860 vedlikeholdt politiet/lensmannen i de forskjellige distrikter ogs� en "Pass Protokoll." Disse "Pass Protokollene" er n� i Statsarkivene, og inneholder en god del informasjon om emigrantene, f.eks. deres reisem�l.

Her er en liste over Statsarkivene der du kan unders�ke Emigrant Protokoller og Pass Protokoller:

BERGEN:
Statsarkivet i Bergen
Arstadv. 22
N-5009 Bergen
Tel: 55 31 50 70

HAMAR
Statsarkivet i Hamar
Strandgt. 71
N-2300 Hamar
Tel: 62 52 36 42

KONGSBERG
Statsarkivet i Kongsberg
Froggsv. 44
Postboks 384
N-3601 Kongsberg

KRISTIANSAND
Statsarkivet i Kristiansand
Vesterveien 4
N-4600 Kristiansand
Tel: 38 02 55 11

OSLO
Statsarkivet i Oslo
Folke Bernadottesvei 21
Postboks 8 Kringsj�
N-0807 Oslo
Tel: 22 23 74 80

STAVANGER
Statsarkivet i Stavanger
Bergjelandsgate 30
N-4012 Stavanger
Tel: 51 50 12 60

TRONDHEIM
Statsarkivet i Trondheim
H�gskoleveien 12
Postboks 2825 Elges�ter
N-7001 Trondheim
Tel: 72 56 96 20

TROMS�
Statsarkivet i Troms�
Skippergaten 1C
N-9000 Troms�
Tel: 77 67 66 11


3) JESU KRISTI KIRKE AV SISTE DAGERS HELLIGE

Medlemmene av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har som en sentral del av deres religion at i himmelen kan de v�re sammen med alle sine aner s�visst disse har blitt d�pt inn i den mormonske kirken. Derfor holder mormonerne p� med slektsforskning. Deres aner blir d�pt som mormonere i en spesiell seremoni i mormonske templer. Som et resultat av dette har mormonerne innhentet den st�rste samling av slektsforsknings dokumenter i verden. I mormonernes' biblioteker kan du lese folketellinger osv. fra USA (Du kan bare bruke dette materialet i mormonernes biblioteker). Jeg har brukt slike biblioteker her i USA, og har aldri blitt spurt om jeg ville bli mormoner. Jeg antar at det samme er tilfelle i Norge. Mormonerne har flere kirker i Norge hvor du kan henvende deg for � finne ut hvor de har slektsforsknings biblioteker og hvordan du kan bestille Amerikanske kilde materialer.



4) DEN NORSK-AMERIKANSKE SAMLING I
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I OSLO

Universitets Biblioteket i Oslo (UB) har en stor Norsk-Amerikansk samling. Denne samlingen inneholder bl.a. dokumenter om norske "settlements" og menigheter i USA, og b�ker utgitt av Norsk-Amerikanske bygdelag, osv. Du kan henvende deg til UB ved � skrive eller telefonere: Norsk-Amerikansk samling, Universitets Biblioteket i Oslo, N-0242 Oslo, Tlf.: 22 85 91 67 Du kan ogs� lese om UB's norsk-amerikanske samling. Denne pekeren er til UB's engelske web side. Derfra kan du gj�rne trykke p� pekeren til den "Norske" versionen - den versionen er kortere...... og er p� engelsk...... og har ikke s�kemuligheter...... Uffda! UB har nok snublet litt: her er web siden hvor du kan s�ke Thor M. Andersen's bibliografi med referanser til over 50.000 dokmenter, aviser, osv. om norsk - amerikanere.


5) RESURSER I USA

a) B�ker utgitt av bygdelagene i USA

Mange norske utvandrere var med p� � opprette bygdelag her i USA. Disse bygdelagene utga b�ker (p� norsk) om utvandrere fra forskjellige bygder. Som et eksempel kan jeg nevne Nordfjordingernes historie i Amerika av Pastor L. M. Gimmestad, utgitt av Nordfjordlaget i Minnesota i 1940. Boken er p� ca. 500 sider og inneholder flere tusen navn av Nordfjordinger som utvandret til USA. Det st�r et par setninger om hver av dem: hvor de bosatte seg, hvem de giftet seg med, navnene til deres barn, osv. Disse b�kene som bygdelagene utga dekker selvf�lgelig ikke alle som utvandret fra Norge, men det er viktig kilde for slekstforskning.

Library of Congress bibliography (Det F�derale Kongress Biblioteket i Washington, D.C., USA) har utgitt en oversikt over noen av de mange b�kene som har blitt utgitt om Norsk-Amerikanske utvandrere. Denne bibliografien dekker ogs� b�kene som ble utgitt av bygdelagene. Her finner du Pastor Gimmestad's bok, og lignende b�ker om utvandrerere fra Numedal, Ringebu, osv. I tillegg har jeg laget min egen oversikt (167 KB) over slike b�ker ved � benytte Library of Congress nye data base. Hvis du finner en bok som ser interessant ut s� er det meget mulig at du kan l�ne den fra et bibliotek i Norge. Universitets Biblioteket i Oslo har f.eks. Pastor Gimmestad's bok. Du kan derfor s�ke i BIBSYS etter boken.

The Norwegian-American Bygdelagenes Fellesraad er en felles-organisasjon for bygdelagene her i USA. Du kan henvende deg til det laget som dekker bygden der din slektning kom fra. (Web siden er p� engelsk).

b) Andre kilder

P� min web side vil du finne pekere til andre web sider der du kan finne beskrivelser om hvordan man bruker forskjellige amerikanske kilder, f.eks. folketellinger. Disse kildene er ikke utlagt p� internettet (Unntaket er det amerikanske trygdesystemet's "Social Security Death Index"). Jeg vil anbefale at du trykker ut mormonerne's oversikt over slektsforskning i USA og slektsforskning i den delstat der din slektning bosatte seg. Her er en meget kort beskrivelse av amerikanske slektsforsknings kilder. Jeg tror at du kan bestille og bruke de fleste av disse p� mormonernes biblioteker i Norge:

  1. "Passenger lists" eller "Passenger manifests" inneholder ikke noe s�rlig. Du kan bruke disse hvis du vil vite hvilken dato en person ankom til USA, men bortsett fra det er det ikke noe interessant der. (Unntaket er at disse listene har et spesielt felt for de passasjerene som d�de underveis);
  2. Folketellingene ("Census") bruker et fonetisk indeks ("Soundex"). Du m� f�rst finne ut hva "Soundex" koden er for det etternavnet du forsker, s� bruker du en mikrofilm som dekker de personene som har den "Soundex" koden i den delstaten du s�ker i, f.eks. Minnesota. P� den mikrofilmen finner du et kort for hver person som forteller deg sidetallet og nummeret p� "Census" mikrofilm rullen hvor du kan finne den personen du etters�ker;
  3. "Naturalization records" er de dokumentene som ble brukt til � skifte statsborgerskap.
  4. "Homestead records" er dokumenter som ble brukt til � f� gratis jord (160 acres = ca. 647 m�l);
  5. "Vital records" er f�dselsattester, d�dsattester, osv. Du m� vite hvilken delstat personen bodde i for � finne og bestille kopier av slike dokumenter;
  6. Nekrologer i stor-byer (Chicago, New York, osv.) ble bare trykket hvis det var en kjent/viktig person;
  7. "Social Security Death Index" (SSDI) er en database fra det amerikanske trygdesystemet. Den dekker alle som d�de i USA etter 1937 hvor etterkommerne fikk utbetalt penger som den d�de hadde til gode fra trygdesystemet;
  8. "City directories" lignet telefon kataloger, men hadde mer informasjon, bl.a., en person's yrke, og konen's navn. (Ingen likestilling i de dager). "City directories" blir ikke utgitt i dag, men de gamle "City directories" fra 1800 �rene opp til ca. 1940 �rene er p� mikrofilm, og du kan bruke disse p� mormonernes biblioteker;
  9. "Mailing lists" er e-post grupper som du kan melde deg p�. Det er mange slike grupper, og de dekker vanligvis en delstat eller et geografisk omr�de. NDSDMN-L, for eksempel, er for slektsforskere som holder p� med Nord Dakota, S�r Dakota og Minnesota;
  10. Etterlysninger ("Queries") kan du sette in i mange forskjellige web sider, f.eks. Roots Surname List (RSL), Genweb, Geneanet, osv.;
  11. E-post addresser og telefon nummer/gate addresse kan du ogs� s�ke opp for � sende ut e-post eller vanlige brev til personer som muligens er slektninger. Jeg har brukt denne metoden med stor sukkess!

Vel, jeg h�per denne korte oversikten hjelper deg litt i din unders�kelse om norske utvandrere til USA. Lykke til!


John F�llesdal


Tilbake til "Norwegian - American Genealogy Research"